Norges unike skjærgård

(Norways widespread coastal platform – English version below)

Normalt tilbringes påska i fjellet, i år kombineres fjell og hav på segl og ski, langs norskekysten fra Tromsø til Ålesund. I realiteten ser det ut til at tre dager i Lofoten kanskje blei den skikjøyringa me fekk. Snart i Røyrvik nå med sikte på Sunnmørsalpane, men mildvær og regn har prega dei siste dagene langs kysten fra Svolvær, i tillegg til kraftig motvind og sakte gange. Vestfjorden fra Svolvær til fastlands-norge var et reint mareritt med 2-3 meter krappe bølger og sterk vind prega av kvalme og dårlig befatning. Letta då me kom til Nordskot og kunne seile innaskjærs. Akkurat dette ”fenomen” legger grunn for neste blogg-innlegg. Medan bølgene nå herjer opp i 4-5 meter lenger ute,  seiler me i nesten flat hav innaskjærs. Se bølgekart under som eksempel, hentet i dag fra windyty.

Bilda over er tatt fra seilbåten barba i påska og i januar, og viser eksempel fra påsketuren og Norges skjærgård langs helgelandskysten 

Til tross fSeadata_windor roligere vær forhold byr grunt farvann, skjær og holmer på andre utfordringer langs norskekysten. Gamle fiskere og sjøfolk refererer gjerne til paddemarka som et urent farvann det er vanskelig å manøvrere båter i, selv med dagens avanserte navigasjonsutstyr. Utallige båter har gått på skjær opp gjennom historia. Titran ulykka som skjedde i oktober i 1899 i farvannet utenfor Frøya i Sør-Trøndelag er blant dei mest kjente, der 29 fiskebåter blei øydelagt, og 140 fiskere omkom blant holmer og skjær i dårlig vær.

 

Tilbake til et geologisk perspektiv på det hele. Geologer kaller denne ”paddemarka” for ”Strandflaten”. Norges ”strandflate” er altså det grunne kystnære sjø-området som strekker seg fra Stavanger i sør til Magerøya i Finnmark i nord. Det seiest å være eit av dei mest markante landskapstrekka langs etter kysten vår, og karakteriserast av, nettopp grunt vann og utallige holmer, øyer og skjær langs kysten.

Geologisk sett er strandflaten grunnfjell erodert ned fra kysten til en plattform på ca 50 meter under dagens havnivå. Denne plattformen kan strekke seg opp til 50 km ut fra fastlandet. Slike strandflatelandskap finnes også langs Svalbard og Grønland, men er ellers sjeldne på verdensbasis. Mye vær og spesielt bølger langs Norges kyst bremses østover av denne grunnere plattformen, som difor gjør det mulig å seile i mangt slags, ellers umulig vær ”utaskjærs” langs hele landet vårt, med et par untaksvise ytterpunkter som unntak blant anna stadt, rørvik, hustadvika og vestfjorden.
Så hvordan oppstod Norges Strandflate egentlig?

Fritjof Nansen og Reuch var blant av de første som kom med geologiske observasjoner og tolkninger rundt strandflater langs norskekysten, Svalbard og Grønland. Reuch hevda bølgeerosjon forma området i tertiærtida for 1,8 og 66 millioner år sidan, medan og Nansen meinte forklaringa var frostforvitring fra istida, som kom senere. I likhet med fjordene finnes strandflaten bare i områder som har vært utsatt for kraftig nedising. Nedisingen alene er imidlertid ikke nok til å forklare hvordan strandflaten ble til og teori om bølgeerosjon har også sine svakheter.

ice_FLOW_OTTESEN_ET_AL_2005

Figur fra Ottesen med andre (2005) som viser de siste store utbredelsene av isdekke over skandinavia.   

 

Frem til 2014 var dette faktisk en slags gåte for geologer kommer det frem i ein nyhetsartikkel fra Norges Geologiske Undersøkelse i juni 2014.  Dette året  ble en ny teori introdusert, som hevder forklaringa går helt tilbake til trias-perioden for ca. 200 millioner år siden. På denne tida, samstundes som dinosaurene vandret på jorda, hadde Norge et tropisk klima, som hevdast å ha vert prega av dypforvitring etter seismiske, elektromagnetiske og magnetiske data. Etter å ha vert prega av dypforvitring I mange millionar år vert grunnen porøs, og sprekker ned til flere tusen meter kan i teorien forme seg. Dette gjør det lettere for bølger og is å erodere landskapet ytterligere til dens trandflaten vi observerer idag. “Det store antall forvitringssoner opptrer dermed som sund og fjorder og utgjør den typiske skjærgården langs norskekysten.”. Under er en fin modell over dette, er du interessert i å lese mer om det, gå her.

Figur_trias_forvitring

 

Norways widespread coastal platform

Easter this year was spent sailing and skiing along the Norwegian coastline from Tromsø to Ålesund, or at least that was the plan. In reality, we sailed to Lofoten, skied three days there, and sailed further to Ålesund (6 days) before flying back to Tromsø. A nice trip, despite the wind which was always blowing against us, making it a little more time-consuming than planned. Waves and weather also played some tricks on us at times, which sometimes made the sailing a little too uncomfortable. Vestfjorden from Svolvær to the mainland was a true nightmare (for me) with 2-3 meter high steep waves and strong wind.  We were all relieved when we made it to the other side to Nordskot. From there we could sail inside the skerries. This phenomenon lays the foundation on this blog-post. While waves might be as much as 4-5 meters in open waters to the west, it can be flat waters further in towards the coastline. See the wave map found on windyty.com from one of the days this Easter.

Geologists call the shallow coastline area (with countless islands and skerries that stretches from Stavanger in the south to Magerøya in Finnmark in the north) Norways “Strandflate” (Strandflate translates directly to ‘Beach flat’ but we feel its better referred to as a platform). Geology-wise it is bedrock eroded down from the coastline to about 50 meters below sea-level. This platform can get as wide as 50 km. Coastal platforms like this also exist along the coast of Svalbard and Greenland, but is relatively rare worldwide. Rough weather and particularly waves from the ocean are slowed down by this shallow platform, which make it possible to sail in otherwise impossible weather. However, there are always exceptions, as around Stadt, Rørvik, Hustadvika and Vestjorden, which all are examples of small crossings (a couple of hours in 5 knots) in open waters.

So how did this coastal platform form?

Fritjof Nansen and Reuch were among the first researchers to develop theories and interpretations around coastal platforms around the Norwegian coastline, Svalbard and Greenland. Reuch claimed wave erosion formed the area 1.8 to 66 million years ago during Tertiary, while Nansen explained it by erosion by freezing from the later ice ages. Similar to fjords, the coastal platform only exist in areas that have been largely influenced by glacial erosion. However, glacial erosion alone cannot explain the phenomenon, and the theory about wave erosion has its limitations.

Before 2014 the phenomenon was a real mystery for geologists. However, in 2014 a new theory was introduced. This explanation goes all the way back to Triassic, about 200 million years ago. During this time, at the same time as Dinosaurs governed earth, Norway had a tropical climate likely exposed to deep chemical weathering. This is suggested by seismic, magnetic and electromagnetic data. After millions of years of deep chemical weathering, the ground became porous, and fractures down to several thousand meters may occur in theory. This porous ground made it easier for waves and glaciers to later erode down to form the coastal platform we observe today. The large amount of weathered zones appear today as inlets and fjords and exploit the typical archipelago we observe today along the Norwegian coast.

Malin (edited by Kate)

Kilder:

http://www.geo365.no/geoforskning/strandflaten-ett-skritt-naermere-en-losning-pa-gaten/

https://www.ngu.no/nyheter/nye-svar-om-strandflaten

http://www.geoforskning.no/nyheter/grunnforskning/862-nar-og-hvordan-ble-strandflaten-dannet

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s